Dette gir muligheter, men de valgene som gjøres, avgjør om mulighetene slår ut positivt eller negativt. En av de viktigste utfordringene verden står ovenfor er å hindre ukontrollerte folkevandringer. Skal dette forebygges må folk overalt i verden få anledning til å livberge seg der de bor og har tilhørighet. Den internasjonale globaliseringen gir oss muligheter til å sprøyte kapital fra den industrialiserte verden inn i såkalte u-land. Skal det være interessant å investere i disse u-landene må toll barrierer mot varer som produseres i for eksempel brytes ned. For Norges del tenker vi vel spesielt på landbruksprodukter. Det er jo åpenbart at vi for eksempel ville kastet oss over tomater fra middelhavet dersom de hadde kommet inn med en tollfri pris, men dette vil betyd slutten for norske tomatprodusenter. Derfor sier det seg selv at vi må se på mulighetene og effektene av en globalisert økonomi i et videre perspektiv. I dag kan for eksempel en og samme bil bygges i ti forskjellige land. Den arbeidsintensive delen kan foregå i land med lave personalkostnader og overskudd på arbeidskraft mens teknologi og utvikling kan foregå i land med høye personalkostnader og kanskje høyere utdanningsnivå. Dette gjør at produktet får en optimal produksjon til en billig penge, men dette kan bidra til å minske antall arbeidsplasser i de vestlige landene der arbeidskraften er vesentlig dyrere. For bedrifter har som oftest et mål for øyet, og det er lave kostnader og høye inntekter. I og med at samarbeidene kan ha såpass stor geografisk avstand, kan det være vanskelig for bedrifter å holde øye med hva som skjer overalt i verden. Dette kan føre til at bedriftene, i uvisshet, kan bli innblandet i barnearbeid eller former for umenneskelige arbeidsforhold og dermed oppleve boikott eller andre konsekvenser. En annen ulempe med at produksjonene ofte skjer så langt fra der varen skal konsumeres er transporten. Frakt av produkter rundt i verden skaper en gedigen påkjenning på miljøet. Dette er spesielt viktig i dag, da klimadebatten står høyt i tankene på folk.
Den økonomiske globaliseringen har i enorm grad bidratt til et konkurransepreget marked. Dette har igjen bidratt til en høyere kvalitet på både varer og tjenester, samt en lavere pris, så sant vi utelukker monopolmarkedet. Men i en konkurranse vil det alltid finnes tapere. I næringslivet er det derfor daglig folk som mister jobben som en følge av den sterke konkurransen. Bedrifter legges ned eller nedskjæringer i lønn eller ansatte blir gjort.
Økt handel skaper økt økonomi, økt økonomi skaper høyere velferd, noe samfunnet kan nyte godt av. Problemene oppstår først når bedrifter flytter til utlandet for å slippe skatter og avgifter fra staten. Dette gjør det vanskelig for staten å ha kontroll over bedriftene og staten blir svært avhengig av internasjonale beslutninger.
Den økonomiske globaliseringen har som du skjønner skapt utallige muligheter, det er bare hvordan man benytter seg av dem som kan avgjøre hva slags konsekvenser det vil få. Men uten en økonomisk globalisering ville verdens teknologi og økonomi vært kraftig redusert. Mye mulig ville da u-landene vært noen kroner rikere, men tar man de ”rette” valgene kan også de fattige landene dra nytte av den økonomiske globaliseringen. Dette vil nok neppe skje i og med at frykten for at de vestlige landene da måtte redusert sin levestandard noe. Denne tanken vil hindre markedet i å tilpasse seg slik at verden ville opplevd en utjevning i levestandarden mellom i-land og u-land. Da velger heller de vestlige landene å bruke noe av pengene de tjener på u-hjelp og andre bidrag.
Kilder:
Næringslivsøkonomi Økonomi og ledelse av T.Dale, Lyngstad og Lævaas. Dalefag 2008
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering
http://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/refleks/innspill/oekonomi/cappelen_aa.html?id=493266
Bilde: http://merkur2.cappelendamm.no/aim/cappelenprod/3/74/75/storage/file.image.jpg/Scale?geometry=550x550
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar