Oppg 11.2.9

a) Den daglige lederen er på topp, med en stabfunksjon til hjelp. Stabfunksjonen har ingen myndighet overfor anleggsavdelingen eller prosjektavdelingen. De skal bare utvikle personalet slik at de kan rekrutteres til en av de to avdelingene. Under anleggsavdelingen er det ingen enerådende leder, men de jobber spredt ut på hvert sitt anlegg. I prosjektavdelingen jobber det kun to personer. Disse har ansvar for at prosjektene og beregning av alle oppdrag bedriften skal gjøre.

b) Grunner til kommunikasjonsproblemer kan blant annet skyldes et for bredt kontrollspenn på lederen. Dette gjør at det blir vanskelig for lederen å holde kontroll på de ansatte og sørge for at de får beskjeder. Det skaper også kaos for de ansatte da de hele tiden må stå i ”kø” for å snakke med lederen. Problemet kan løses ved å bryte ned gruppa i litt flere ledd. I dette tilfellet kunne da anleggsavdelingen stilt med to ledere slik at de hadde hatt færre ansatte å ha ansvar for.

c) Skal hun ha en autoritær ledelsesform burde dette skje med måte, men det er allikevel viktig å være autoritær slik at man skaper disiplin. Dette passer spesielt bra hvis det er raske og viktige avgjørelser som skal tas. Det er da viktig å huske på at man må ta de fleste avgjørelsene selv. Man må være oppmerksom på at en for autoritær lederstil kan skape missnøye og umotivasjon blant de ansatte. Skal man være demokratisk må man både ha og vise tillit til sine ansatte. Dette passer bra om man trenger kreative løsninger på problemer. Det kan skape motivasjon hos de ansatte når de føler at sjefen har tillit til dem.

Oganisasjonsstrukturen til Hafslund

Hafslund-konsernet er delt inn i 5 ulike foretningsområder, produksjon og varme, fjernvarme, nett, market og venture. De bruker, som du kan se på organisasjonskartet over, en linje-staborganisasjonsstruktur. Øverst har de konsernsjefen, og de forskjellige linjelderne er økonomi og finans, kommunikasjon og samfunnsansvar, og en stab. Under disse er det ledere for de forskjellige foretningsområdene bedriften er delt inn i.

Staben skal bidra som en avlaster for de andre ledende leddene. Staben i Haflsund er, som du ser på kartet, spesialisert på tre forskjellige områder, i likehet med de andre linjelederne. Dette gjør at hver enkelt gruppe kan spesialisere seg innenfor en gitt kompetanse. Slik organisasjonskartet til Hafslund ser ut, er for mine øyne veldig ryddig, men det kan selvfølgelig oppstå problemer med en slik inndeling. For eksempel har ikke staben i en slik organisasjonsstruktur noen myndighet og kan derfor oppnå for mye makt. Det kan også oppnå uenigheter mellom staben og linjelederne.

Kilder:

http://www.hafslund.no/
Dale, Lyngstad, Løvaas, Økonomi og ledelse, dalefag, Elnesvågen, 2009

Økonomisk globalisering

Se for deg en verden uten landegrenser, alle kan kommunisere med hverandre og avtaler, salg og kjøp blir inngått med flere tusen mils avstand. Det høres da ikke så fjernt ut, for takket være den økonomiske globaliseringen er det slik verden er i dag.

Dette gir muligheter, men de valgene som gjøres, avgjør om mulighetene slår ut positivt eller negativt. En av de viktigste utfordringene verden står ovenfor er å hindre ukontrollerte folkevandringer. Skal dette forebygges må folk overalt i verden få anledning til å livberge seg der de bor og har tilhørighet. Den internasjonale globaliseringen gir oss muligheter til å sprøyte kapital fra den industrialiserte verden inn i såkalte u-land. Skal det være interessant å investere i disse u-landene må toll barrierer mot varer som produseres i for eksempel brytes ned. For Norges del tenker vi vel spesielt på landbruksprodukter. Det er jo åpenbart at vi for eksempel ville kastet oss over tomater fra middelhavet dersom de hadde kommet inn med en tollfri pris, men dette vil betyd slutten for norske tomatprodusenter. Derfor sier det seg selv at vi må se på mulighetene og effektene av en globalisert økonomi i et videre perspektiv. I dag kan for eksempel en og samme bil bygges i ti forskjellige land. Den arbeidsintensive delen kan foregå i land med lave personalkostnader og overskudd på arbeidskraft mens teknologi og utvikling kan foregå i land med høye personalkostnader og kanskje høyere utdanningsnivå. Dette gjør at produktet får en optimal produksjon til en billig penge, men dette kan bidra til å minske antall arbeidsplasser i de vestlige landene der arbeidskraften er vesentlig dyrere. For bedrifter har som oftest et mål for øyet, og det er lave kostnader og høye inntekter. I og med at samarbeidene kan ha såpass stor geografisk avstand, kan det være vanskelig for bedrifter å holde øye med hva som skjer overalt i verden. Dette kan føre til at bedriftene, i uvisshet, kan bli innblandet i barnearbeid eller former for umenneskelige arbeidsforhold og dermed oppleve boikott eller andre konsekvenser. En annen ulempe med at produksjonene ofte skjer så langt fra der varen skal konsumeres er transporten. Frakt av produkter rundt i verden skaper en gedigen påkjenning på miljøet. Dette er spesielt viktig i dag, da klimadebatten står høyt i tankene på folk.

Den økonomiske globaliseringen har i enorm grad bidratt til et konkurransepreget marked. Dette har igjen bidratt til en høyere kvalitet på både varer og tjenester, samt en lavere pris, så sant vi utelukker monopolmarkedet. Men i en konkurranse vil det alltid finnes tapere. I næringslivet er det derfor daglig folk som mister jobben som en følge av den sterke konkurransen. Bedrifter legges ned eller nedskjæringer i lønn eller ansatte blir gjort.

Økt handel skaper økt økonomi, økt økonomi skaper høyere velferd, noe samfunnet kan nyte godt av. Problemene oppstår først når bedrifter flytter til utlandet for å slippe skatter og avgifter fra staten. Dette gjør det vanskelig for staten å ha kontroll over bedriftene og staten blir svært avhengig av internasjonale beslutninger.

Den økonomiske globaliseringen har som du skjønner skapt utallige muligheter, det er bare hvordan man benytter seg av dem som kan avgjøre hva slags konsekvenser det vil få. Men uten en økonomisk globalisering ville verdens teknologi og økonomi vært kraftig redusert. Mye mulig ville da u-landene vært noen kroner rikere, men tar man de ”rette” valgene kan også de fattige landene dra nytte av den økonomiske globaliseringen. Dette vil nok neppe skje i og med at frykten for at de vestlige landene da måtte redusert sin levestandard noe. Denne tanken vil hindre markedet i å tilpasse seg slik at verden ville opplevd en utjevning i levestandarden mellom i-land og u-land. Da velger heller de vestlige landene å bruke noe av pengene de tjener på u-hjelp og andre bidrag.



Kilder:
Næringslivsøkonomi Økonomi og ledelse av T.Dale, Lyngstad og Lævaas. Dalefag 2008
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering
http://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/refleks/innspill/oekonomi/cappelen_aa.html?id=493266
Bilde: http://merkur2.cappelendamm.no/aim/cappelenprod/3/74/75/storage/file.image.jpg/Scale?geometry=550x550

Gjensidige Forsikring

Jeg har valgt å skrive om forsikringsselskapet Gjensidige. Bedriften fremstår i dag, som et stort finanskonsern med hovedvekt på skadeforsikringsvirksomhet. Gjensidige er et resultat av over 200 bygdebrannkasser som ble drevet godt gjennom nesten 200 år og skapte en kapitalbase som ble grunnalget for det Gjensidige er i dag.

Fra virksomheten ute i de lokale brannkassene som bare forsikret risiko for brann, har konsernet nå mange ben å stå på. Som nevnt er skadeforsikring hoved virksomheten til Gjensidige, men de har også startet Gjensidige Bank, Gjensidige Pensjon og Sparing, helseforetaket Hjelp 24. I tillegg til dette vokser Gjensidige i Norden etter oppkjøp av Tennant Forsikring, som har blitt omdøpt til Gjensidie Sverige, og oppkjøp av de danske forsikringsselskapene Kommuneforsikring og Fair Forsikring. Ut over dette vokser Gjensidige i Baltikum hvor de for tre år siden kjøpte Parex Forsikring og omdøpte dette til Gjensidige Baltikum.

Gjensidige er som navnet tilsier et gjensidig selskap i likhet med for eksempel Samvirkelagene/Coop. De er altså kundeeid og har ingen aksjonærer.
Ut fra årsberetningen for 2008 har Gjensidige konsernet en egenkapital på 19,8 mrd kroner. Selvom Gjensidige også merket finanskrisen på slutten av 2008 viser resultatene hittil i 2009 et overskudd på over 1 mrd kroner. Så man kan anta at egenkapitalen bli ytterligere styrket i løpet av året.

Bedriftens visjon er ''Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest''. Dette oppfyller greit kravene til en visjon, det vil si noe bedriften og dens medarbeidere kan samle seg bak. I tillegg ønsker bedriften og profilere to kjerneverdier; tilgjengelighet og hjelpsomhet. Dette tror jeg kan være visjon og verdier som baserer seg på at selskapet er kundeeid og på historien fra ''brannkassesystemet''. Jeg kan stille spørsmål med hvor vidt et kundeeid selskap skal sitte med egenkapital på 20 mrd kroner istedenfor å gi eierne, det vil si forsikringstagerne, billigere forsikringer. Men antagelig ville det bidra til å ødelegge lønnsomheten i det norske forsikringsmarkedet.

På grunn av Gjensidige ikke er et aksjeselskap sender de midlene som ellers ville gått til aksjeutbytte inn i forskjellige samfunnsnyttige tiltak. Blant annet er store verdier avsatt til Gjensidigestiftelsen som blant annet bruker mye midler på å samarbeide med lokale brannvesen, for å bedre brannsikkerheten for eldre og uføre. I tillegg gir de mange millioner hvert år til svømmeaksjonen i samarbeid med Norges Svømmerforbund, for å bedre svømmeferdighetene til barn i Norge.

I likhet med andre norske bedrifter er Gjensidige underlagt regelverket om helse miljø og sikkerhet. Men jeg ser fra intranettsiden at virksomheten ved hovedkontoret er sertifisert som såkalt miljøfyrtårn.
Det ligger i Gjensidige sin policy at selskapet skal kjennetegnes av høy etisk standard. Dette gjelder alle medarbeidere på alle nivåer. Det innvirker også på investeringer som foretas, hensyn til valg av samarbeidspartnere og hvilke forretningsområder de går inn på.

Når det gjelder de sosiale hensyn så er Gjensidiges virksomhet og skape økonomisk trygghet, for både helse og verdier. Samt og bidra til å forebygge at skader på ting og personer inntreffer. Dette mener jeg Gjensidige på mange måter ivaretar både ved hjelp av informasjonsabreid, midler gjennom Gjensidigestiftelsen, og oppdragende virksomhet generelt.
Men man kan se at Gjensidige tjener til dels voldsomt med penger, så spørsmålet er om de kunne bruke enda mer midler siden de er et kundeeid selskap.

Kilder: https://www.gjensidige.no/no/0/